Utslipp og forurensing

Myndighetene stiller krav til forbrenningsanlegg for å begrense forurensing til luft.

 

Dette reguleres gjennom 3 lover og forskrifter: 

(NGFs kommentarer med blå skravering)

1: Forurensingsloven

§8 : . (begrensninger i plikten til å unngå forurensninger)

       Vanlig forurensning fra

1) fiske, jordbruk og skogbruk mv.,

2) boliger, fritidshus, kontorer, forretnings- eller forsamleingslokal, skole, hoteller og lagerbygg o.l., 

er tillatt etter denne lov i den utstrekning det ikke er gitt særlige forskrifter etter § 9. For utslipp av sanitært avløpsvann må det likevel søkes om tillatelse med mindre noe annet er bestemt i forskrift.

 

 

2: Forurensningsforskriften

Kap 27 om forbrenning av rene brensler

http://www.lovdata.no/for/sf/md/xd-20040601-0931.html#27-1

 

Noen begreper:

Fyringsanlegg er samling av flere fyrings-enheter som står i fysisk kontakt med hverandre på samme geografiske sted. 

Fyringsenhet er en enkel fyrkjele hvor et brensel oksideres med sikte på varmeutnyttelse.

Enhetsstørrelsen er summen av innfyrt effekt for fyringseneheter med samme brensel.  (Se  http://www.miljodirektoratet.no/Documents/publikasjoner/M168/M168.pdf)

 

På denne bakgrunn er en elektrokjel IKKE en enhet og skal heller ikke regnes som en del av anleggets effekt.

Rene brensler er definert som oljer, gass, kull og biobrensel. Alt som ikke er rene brensler må ansees som avfall og reguleres ihht til avfallsforskriften. ( se nr 3 nedenfor)

Treavfall som er forurenset med fremmedstoffer i form av malte flater, impregnering, lim, plast, metall og papir regnes ikke som rene brensler. Treavfall som kan inneholde miljøgifter som PCB, PAH, tungmetaller, halogener (fluor, klor, brom, jod) o.l. regnes heller ikke som rene brensler.

 

Reguleringen gjelder for anlegg med en innfyrt termisk effekt 1-50 MW (fra og med 1 MW til og med 50 MW). 

Forskriften regulerer ikke anlegg som brenner forurenset trevirke.

Anlegg med flere fyringsenheter i fysisk eller driftsmessig sammenheng på samme sted der summen av enhetenes innfyrte effekt er 1-50 MW er omfattet av forskriftsreguleringen.

Forskriftskapittelet fastsetter krav til utslipp av støv, NOx og CO fra eksisterende og nye fyringsenheter og til utslippsmålinger og journalføring. Enhetsstørrelse er summen av innfyrt

effekt for fyringsenheter med samme brensel. Anlegg < 1 MW regnes som lovlige i hht forurensingslovens § 8 og reguleres ikke av kapittel 27.

 

Det betyr altså at om du har en elektrokjele på 225 kW , en oljekjele på 850 kW  og en fliskjele, som brenner rent trevirke, på inntil 900 kW så stilles det ikke krav til utslipp gjennom denne forskriften eller om melding til Fylkesmannen.

 

For anlegg som omfattes av forskriften må det sendes søknad til Fylkesmannen. 

 

 For fyringsenheter der det ikke er krav om kontinuerlige målinger gjelder følgende:

Fyringsenheter 1 < 5 MW skal annet hvert år foreta 3 støvmålinger gjennom en 6 timers periode og 6 separate målinger à ½ time av CO.

 

Krav til utslipp for nye anlegg >= 1000 kW fra 2014: 

     Normalisert til tørr gass, temperatur 273 K, trykk 101,3 kPa og den volumprosent O2 (vol % O2 ) som er angitt i høyre kolonne.

Brensel

Enhets-størrelse (innfyrt effekt)

Støv mg/Nm3 12 timers middelverdi

NOx mg/Nm3timesmiddel

CO mg/Nm3timesmiddel

vol % O2

 

Animalske og vegetabilske oljer

1 < 5 MW 
5-50 MW

30 
30

– 
300

80 
80

3 vol % O2 
3 vol % O2

Lettolje/spesial-destillater

1-10 MW 
> 10-50 MW

20 
20


250

80 
80

3 vol % O2

Tungolje

5 < 20 MW

20

600

100

3 vol % O2

Fast biobrensel (= flis)

1 < 5 MW 
5 < 20 MW 
20-50 MW

225 
75 
30

– 
300 
300

200/300* 
200/300* 
150/300*

6 vol % O2

Kull

5-50 MW

50

200

150

6 vol % O2

Gass

5-50 MW

170

80

3 vol % O2

 

 

3 : Avfallsforskriften

For forbrenning av avfall gjelder avfallsforskriftens kapittel 10. For forbrenning av brensel som er forurenset med stoffer som ikke regnes som rene brensler, men som heller ikke er

omfattet av avfallsforskriftens kapittel 10, kan Fylkesmannen etter søknad gi tillatelse til forbrenning av dette på særskilte vilkår.

 

10-2. Virkeområde

       Bestemmelsene gjelder anlegg som forbrenner avfall, både avfallsforbrenningsanlegg og samforbrenningsanlegg.

       Anlegg som kun forbrenner følgende avfallstyper:

a) vegetabilsk avfall fra jord- og skogbruk,

b) fiberholdig vegetabilsk avfall fra produksjon av masse fra jomfruelig trevirke og fra produksjon av papir fra masse, forutsatt at avfallet forbrennes i et samforbrenningsanlegg på produksjonsstedet og at generert termisk energi blir utnyttet,

c) treavfall, med unntak av treavfall som kan inneholde halogenerte organiske forbindelser eller tungmetaller som følge av overflatebehandling eller behandling med impregneringsmidler,

er ikke omfattet av bestemmelsene i dette kapitlet.

     

Slik NGF oppfatter dette, er helt rent returvirke uten malingrester å regne som rent brensel. Slikt virke kan brennes i kjeler ( fyringsenheter) under 1000 kW uten spesielle krav til røykgassrensing eller melding til Fylkesmannen.

 

§ 10-4. Krav om utslippstillatelse

       Den som skal drive anlegg for forbrenning av avfall må ha tillatelse, jf. forurensningsloven § 29, jf. avsnitt III. Søknad om utslippstillatelse skal rettes til forurensningsmyndigheten.

       En utslippstillatelse for et forbrenningsanlegg skal minst inneholde vilkår som beskrevet i vedlegg VIII til dette kapitlet. Utslippstillatelse skal ikke gis med mindre anlegget kan tilfredsstille alle relevante krav i dette kapitlet med vedlegg.

 

Søknad om å brenne litt forurenset virke, f. eks knuste paller o.l. med 1-2% forurensing, kan bli godkjent av Fylkesmannen med noe enklere krav til renseanlegg og askehandtering enn rene avfallsforbrenningsanlegg. 

Avfallsforskriften gjelder uavhengig av kjelens størrelse.

Under en debatt  på bioenerigdagene 2014 kom det fram at heller ikke Miljødirektoratet var helt sikre på om grensen gikk ved 0% eller 2 % forurenset virke.