Tre myter om tomater

Ved den offisielle åpningen av det nye veksthuset på Særheim var forsker Michel Verheul bedt om å holde et innlegg om mulighetene for norsk veksthusproduksjon. Han tok derfor tak i tre påstander/myter som man stadig støter på. 

Tekst og foto: Dag Eivind Gangås 

Påstand 1

Den første påstanden han tok nærmere i øyesyn var at klimaforholdene og kostnadsnivået gjør Norge uegnet for veksthusproduksjon.

- Liebigs minimumslov sier at avlingsstørrelsen er avhengig av det nærings­stoffet det er relativt minst av, en lov som senere er utvidet til å omfatte alle vekstfaktorer. For 100 år siden var det varme som var denne minimumsfak­toren for produkter som tomat og agurk. Det var vanskelig å dyrke disse på friland, og avlingene var sjelden mer enn fem kg/m2. Rundt 1920 ble det bygd veksthus for å ta vare på solvarmen, og dermed økte avlingene til rundt 15 kg/m2. I land som Spania var det ikke mangel på varme som var minimumsfaktoren, men det var lite vann. Når så dryppvan­ning kom rundt 1960 økte de avlingene fra 5 kg/m2 til 20 kg/m2. Sammen med lave arbeidskostnader førte dette til en enorm utvikling av veksthuspro­duksjonen i Spania, fortalte Verheul.

På 1950-taller ble det funnet naturgass i Nederland, og gartneriene tok i bruk denne gassen for oppvarming. Man fant snart ut av biproduktet av denne gassbrenningen, CO2, økte planteveksten, og en dobling av luftens CO2 -innhold økte planteveksten med rundt 30%. Problemet var at røttene da ikke klarte å ta opp nok vann, så plantene ble stresset og utsatt for sykdom. Så ble det utviklet mer kunnskap om hvilke næringsstoffer plantene trenger, og derigjennom at de kunne dyrkes uten jord. Kombinasjonen dryppvan­ning, CO2 og dyrking uten jord økte avlingen til 40 kg/m2. Nederlandske myndigheter fulgte opp med å tilby gass til reduserte priser og en stor satsing på forskning og utvikling. Resultatet var at produksjonen økte og produk­sjonsarealet passerte 100.000 mål i 2015. Med nye sorter og spissing av kunnskap greide nederlandske gartnere å oppnå avlinger helt opp i 80 kg/m2, og effektivisering reduserte produksjonskostnadene betydelig.

I Norge fulgte næringen nøye med hva nederlenderne foretok seg, og på 1990-tal­let gikk de fleste norske tomatprodusentene over fra å produsere i torv til å produsere i steinull. I 2005 fikk mange av gartnerne i Rogaland tilgang på naturgass til en rimelig pris, og avlingene økte til om lag40 kg/m2. Det var som forventet, men det var fortsatt et godt stykke igjen til vi tok igjen de nederlandske produsentene.

   Så hva gjør vi da? Vel - her i landet er det ikke varme og CO2 som er minimumsfaktorene, men lys. Selv på sommeren kan det være dager med for lite lys. Her på Særheim begynte vi å forske på produksjon med lys på 1990-tallet. Dette førte til at vi i 2004 satte ny verdensrekord i tomatavling i løpet av et år, med 107 kg/m2, sa Verheul.

Denne kunnskapen ble overført til næringen, og i 2012 hostet Orre Gartneri 120 kg tomater pr m2. Det er fem ganger så store avlinger som de oppnår i Spa­nia, og 50% mer enn de oppnår i Nederland. Bruk av lys økte ikke bare avlin­gen, produksjonen ble også mer effektiv. I en helårsproduksjon med hjelp av lys, er bruken av energi pr kg produsert tomat eller agurk lavere enn i en sesong­ produksjon uten bruk avlys. På toppen av dette reduseres utslipp av klimagas­ser med inntil 90 %. Ren og relativt billig energi fra vannkraft gir altså lys, og lyset gir varme, både sommer og vinter. Dette utligner de naturlige fortrinnene i land lengre sør. I tillegg har vi langt færre problemer med sykdommer og ska­degjørere på grunn av det kjølige klimaet.

  • Så selv om solen er gratis i Spania, er regnet gratis i Norge. Det viser at det norske regnet er mer effektiv til å gi god produksjon enn den spanske solen, poengterte Verheul, og hostet latter og klapp fra publikum.

 

PÅSTAND 2

Påstand to har blant annet blitt fremsatt av NRK-programmet Schrödingers katt i 2016. Undersøkelser gjennomført på initiativ av Fremtiden i våre hender konkluderte med at norske veksthustomater toppet listen over klimafiendtlig mat. Det skulle være mye bedre å importere tomater produsert i for eksempel Spania. Grunnlaget for undersøkelsen var blant annet at norske tomater ble produsert på torv, og at det brukes fossil gass til oppvarming. Livsløpsanalysene for plantene var videre basert på utdaterte tall som på det tidspunktet var minst ti år gamle. Hadde de tatt seg tid til å undersøke litt nærmere ville de snart sett at svært lite av tomatproduksjonen i Norge bruker torv. Riktig nok er det fort­satt brukt en god del gass til oppvarming, men undersøkelser viser at det er mer effektivt å bruke elektrisitet, blant annet fordi det både gir lys og varme. På sikt vil det trolig derfor bli flere som går over til ren elektrisitet som energibærer. Vi skal hel­ler ikke glemme at veksthus i utgangpunktet er bygget for å være solfangere, og selv i Norge får veksthus to ganger mer varme fra solen enn det plantene trenger i løpet av året. Utfordringen er å få fordelt denne varmen utover døgnet og året på en økonomisk forsvarlig måte.

  • Jeg gjorde en tilsvarende livsløpsanalyse for en kilo agurk, produsert med lys, i fjor. Jeg kom frem til at klimautslippet tilsvarer 0,29 kg CO -ekvivalen­ter. Til sammenligning vil bare transporten av en kilo agurk fra Spania til Oslo tilsvare 0,36 kg CO2 -ekvivalenter, selv med de mest moderne lastebilene. I tillegg kommer utslippene ved selve produksjonen.

    I en direkte sam­menligning mellom spanske og norske tomater ser vi at hver kilo produsert  tomat i Spania har et klimagassutslipp på cirka 0,8 kg CO2 -ekvivalenter, mens de i Norge varierer mellom 0,3 og 1,6 kg CO2 -ekvivalenter, alt etter produksjonsmetode. I vannfattige Spania trengs det 60 liter vann pr kg pro­dusert tomat, mens det samme tallet i Norge er 10 liter.

De har langt større utfordringer med sykdommer og skadedyr og desinfisering av jord, og spansk tomatproduksjon bruker om lag 10.000 tonn plastdekke pr år, noe som er et stort miljøproblem. Jeg skal ikke engang begynne å snakke om arbeidsfor­hold. Så er Spanske tomater mer klimavennlige enn norske tomater? Nei, det er faktisk helt feil, fastslo forskeren, til enda mer applaus.

Han understreket likevel at norske tomat- og agurkprodusenter fortsatt har et stort forbedringspotensiale når det gjelder utslipp. Blant annet er mange gartnere fortsatt avhengig av å kunne bruke gass av rent økonomiske hensyn. Gassen brukes både til varme og CO2.

- Skal man få gartneren til å skifte energibærer kan man ikke bare øke prisene på fossilt brennstoff uten å kunne tilby reelle og økonomisk lønnsomme alterna­tiver. Økt CO2 -avgift vil pine næringen sakte men sikkert til døde. Derimot vil en forutsigbar elektrisitetspris kunne være det som gir gartneren en sikkerhet over tid, slik at de kan investere langsiktig i mer klimavennlige tiltak, påpekte han.

 

PÅSTAND 3

Tredje påstand var at tomater fra middelhavslandene er vokst under naturlig sollys og smaker derfor bedre og er sunnere enn norske tomater. Mange som kommer hjem fra sydenferie har hatt en god opplevelse, med sol, god mat generelt og kanskje tomater spesielt. Dermed er det veldig lett å tenke at det er en sammenheng.

Fra planteforskningen vet vi at smak og sunnhet hovedsakelig blir påvirket av sort og dyrkingsforhold, høstetidspunkt og ferskhet. Vi vet at små cher­rytomater smaker bedre enn store. Vi vet at mer salt i vannet gir bedre smak. Vi vet at tomater bør høstes modne, og vi vet at de er et ferskvareprodukt som taper smak og vitaminer ved lagring.

For noen år siden gjennomførte de et prosjekt, støttet av Norsk Fors­kningsråd, der de studerte hvordan plantene tar opp lys og laget byggeklosser som dannes om til stoffer som gir tomatene sin smak og sin sunnhet. De gjorde noen overraskende funn. Tomater viste seg blant annet å være enda sunnere enn det man før hadde antatt. De fant også ut at en tomat ikke tren­ger sollys for å ha god smak og sunnhet. Veksthusbelysning fungerer like godt. Lys består av mange forskjellige bølgelengder, men tomaten trenger bare to bølgelengder, rødt og blått lys, for at smaken og innholdsstoffene skal dannes. Så hvorfor oppleves tomatene i syden som så gode?

- Tomatene ved middelhavskysten er høstet mer modne, og de blir raskt omsatt. Man får ikke samme opplevelsen om man spiser spanske tomater i Norge. Man skulle tro at man kunne høstet også norske tomater mer modne, men omsetterne ønsker å ha lengst mulig tid til å seige tomatene og da må toma­tene høstes tidligere. Kundene er vant til lite smak, og klager sjelden. Derfor trenger ikke omsetterne å endre den praksisen. I tillegg ligger tomatene gjerne en uke på kjøkkenbenken før de blir spist, for de ser jo fortsatt fine ut. Da har sma­ken og sunnheten forsvunnet. Vi får de tomatene vi fortjener, og det er ikke gartneren sin feil. Påstand tre er også faktisk helt feil, konkluderte Verheul.

Med dette som bakgrunn synes han det nesten er flaut å se at hele to tredeler av all tomat som blir spist i Norge er importert, fortrinnsvis fra Spania og Ned­erland. Det vil altså si at vi importerer tomater som bidrar til miljøforurensning i andre land. I land som Spania og Nederland har de ikke samme muligheter som her til å dyrke tomater på en miljøvennlig måte.

Artikkelen utgitt første gang i Gartneryrket nr 10. 2018.