Pilotprosjektet
Prosjekt for innsamling av erfaringer og driftsdata fra pilotanlegg som bruker biobrensel (halmfyring og flisfyring) eller varmepumper i veksthus
Prosjektperioden er 2008-2010. Prosjektet finansieres av Innovasjon Norge, Enova og NGF. Sidsel Bøckman, NGF, er prosjektleder.
Måleutstyr som er montert er støttet med inntil 70 % av Innovasjon Norge. I tillegg har NGFs FoU-fond bidratt slik at gartnerne som deltar har fått dette nesten gratis. Men det koster å være først og prosjektet skal også i noen grad bidra til at gartneriene får dekket litt av kostnaden ved å ta i mot besøk og å være demonstrasjonsgartneri.
Etter at prosjektet ble godkjent og fikk tildelt støtte, startet arbeidet med å velge ut pilotanlegg og montere nødvendig utstyr. Det ble inngått avtale med 9 gartnerier høsten 2008 om deltakelse i prosjektet. Det ble valgt gartnerier som best mulig viser ulike teknologier og som er plassert i ulike geografiske områder.
Gartnerier i prosjektet:
Kjærnsrød Gartneri AS, Østfold
Ragnvald Vaage, Sunde i Hordaland
Laanke gartneri, Stjørdal
Hauer Gård og Gartneri, Drøbak
Guren Gartneri AS, Rygge
De Haes Gartneri, Jevnaker
Ekra Gartneri , Leira i Trøndelag
Hanevold Gartneir, Asker
Drivstua Gartneri, Trondheim
Etter utvidelsen av prosjektet ble ytterligere tre gartnerier med i prosjektet:
Gjennestad Gartnerskole, Stokke i Vestfold
Sandaker Gartneri , Lier
Daljit Gartneri , Geithus
Hvert gartneri har fått montert måleustyr slik at det blir målt forbrukt av alle erngibærere pr uke. Alle målere ble manuelt avlest hver mandag morgen, gartneren førte tallene inn i et tilpasset EnergiOppfølgingsSystem (EOS) og sendte dette til prosjektansvarlig samme dag.
Først vil vi finne ut i hvilken grad budsjettrammene for investeringen holder ved gjennomføring av prosjektene og få fram hvilke problemer som oppsto i byggefasen og i innkjøringsfasen.
Institutt for Skog og Landskap på Ås er innleid for å gå biobrenselanleggene nøyere etter i sømmene og de vil besøke anleggene tre ganger og ta ut prøver av flis/halm slik at de kan finne nøyaktig brennverdi. Gjennom det kan de også si noen om den tekniske virkningsgraden på selve kjelen. Dette håper vi vil gi nyttige opplysninger slik at vi seinere kan gi fornuftige råd for de som skal velge kjeletyper og teknologi. Riktignok er biobrensel rimeligere enn olje og gass, men det betyr absolutt ikke at noen har råd til å sløse.
Lenker til sluttrapportene:
Rapportene kommer i tilfeldig rekkefølge og er anonymisert
Sluttrapport for Gartneri I - Luft til vann varmepumpe på 150 kW. 3000 m2 veksthus
Sluttrapport for Gartneri H -Flisfyring. 725 kW. Flissilo på 35 m3 og stagmater. 3800 m2 veksthus
Sluttrapport for Gartneri G- Luft til vann varmepumpe på 160 kW. 2400 m2 veksthus
Sluttrapport for Gartneri F - Luft til vann varmepumpe på 300 kW. 6300 m2 veksthus
Sluttrapport for Gartneri E - Luft til vann varmepumpe på 2x33 kW. 3700 m2 veksthus
Sluttrapport for Gartneri A - Automatisk halmfyring. 850 kW. 30 m3 buffertank. 3450 m2 veksthus
Sluttrapport for Gartneri B - Flisfyring. 1000 kW. Flissilo på 250 m3 og stangmater. 9000 m2 veksthus
Sluttrapport for Gartneri C - Flisfyring. 220 (170) kW. Flissilo på 26 m3 og sirkelmater. 1000 m2 veksthus
Sluttrapport for Gartneri D - Flisfyring. 2x300 kW. Flissilo på 52 m3 og sirkelmater. 2800 m2 veksthus
