Varmepumper

Varmepumper flytter lavtemperatur energi ved å ta ut 1-2 grader av store mengder luft eller vann og "konsentrerer" denne energien i et mindre vannvolum med høyere temperatur inne i bygningen. Nedenfor finner du linker til flere nettsider som beskriver virkemåte og ulike varmekilder . 

http://ndla.no/nb/node/19060

http://www.thermia.no/varmepump/grunnleggende-varmepump.asp

http://www.youtube.com/watch?v=7Q9BNypNK7E&list=PL259D974629140D91&feature=share

http://youtu.be/if9X_8b4tdQ

http://youtu.be/T0Lq4A_6mF8

http://youtu.be/AMQTMFsOHcA

Veksthus har en fordel ved at de gjerne trenger litt energi hver eneste natt hele året, selv om sommeren. Det gjør at varmepumper i veksthus brukes i mange timer. Da faller kapitalkostanden pr avgitt kWh.Typisk kan varmepumpen levere energi tilsvarende 3300 til 4000 timer ved full effekt. Best i så måte vil en væske til vann varmepumpe være best egnet. Den baserer seg på å hente ut energi fra fjell, jord eller vann. Fjell og jord har nokså stabil temperatur hele året. 

Varmepumper som tar ut energi fra luft (luft til vann varmepumpe) virker dårligere og dårligere med synkende lufttemperatur. Ved minus 10 -11 grader C kan det lønne seg å stenge av varmepumpa og heller bruke elektrokjele, olje eller gass som oppvarming. 

I Norge hadde vi for noen år siden et prosjekt som dokumenterte driften av flere biobrenselnalegg og varmepumper i veksthus. Rapporter med data og erfaringer fra flere pilotanlegg finner du her . Disse undersøkelsene viste at det er mulig å oppnå en årsvirkningsgrad (COP) på 2,8 selv i Midt-Norge. I dette regnestykket tok vi med absolutt all input av energi også til interne pumper i varmepumpa i tillegg til kompressorenergien. 

Løftehøyde  

Begrepet er et uttrykk for forskjellen mellom temperatur på vannet i rørene inne i veksthuset og temperaturen på utendørs varmekilde. Hvis veksthuset krever 48 grader C på rørene og temperatruren ute er -7 grader C, blir løftehøyden 48 - (-7) = 55 grader for en luft til vann varmepumpe. 

Hvis veksthuset hadde større heteflate pr m2 og en benytter en borehullsvarmepumpe, kunne en kanskje klart seg med 38 grader C på rørene og +2 grader C i fjellgrunnen. Da blir løftehøyden 38+2 = 40 grader. 

Jo lavere løftehøyde, jo bedre virkningsgrad. Typisk og veldig generelt vil 1 grad mindre løftehøyde gi 4% bedre virkningsgrad. Hvis eksempel 1 over hadde en COP på 2,1  burde eksempel 2 ha en COP på 3,5. 

Det betyr at ved nybygg bør alle dimensjonere røropplegget sitt for 55 grader og ikke 80 som var vanlig i gamledager når olje og el var eneste varmekilder. 

 

ORC :

Viking Heat Engines http://vdg.no/index.php?menuid=16

 

Utarbeidet med støtte fra SLF - oppdatert 22/6-2014