LED

eller Light Emmiting Diodes,

er en lyskilde som blir markedsført med at de skal være svært mye mer effektive enn andre tradisjonelle lamper som høytrykks-natriumdamp-lamper (HPS- High Pressure Sodium) eller kvikksølvhalogen. Det vi som gartnere må være på jakt etter er lamper som gir flest mulig mikromol pr Watt. Det er Watt vi betaler for og det er "mikromol som gir vekst".

Noen mener at fordi LED kan gi lys med en fordeling av bølgelengder som "passer" til følsomhetskruven for planter så skulle fotosyntesen bli mer effektiv. Vi må innrømme at så langt har forsøk med dette gitt varierende resultat. (Se ramme)

LED er kaldt lys. Det vil si at diodene ikke sender ut infrarøde varmestråler mot plantene. Forsker Leiv Mortensen har vist i tidligere forsøk at en vesentlig del av vekstøkningen ved bruk av Høytrykknatriumlamper skyldes varmestrålene. Det betyr at hvis man bytter ut HPS med LED, kan det bli nødvendig å tilføre varme på annen måte, eventuelt ved å øke temperaturen i huset noe. Det kan være særlig interessant hvis energiprisen på varmen er lavere enn energiprisen på elektrisitet til lys. 

Hvis det nå er slik at vi kan oppnå samme vekst med færre Watt installert, vil det være en stor fordel. Lukene vil holde seg lengre lukket og vi kan holde høyt CO2-nivå i lengre perioder og derved øke veksten. 

LED har den fordelen at de kan plasseres tett inntil plantene uten at de gir svikskade (= for høy temperatur). De egner seg derfor godt til dyrking i flere etasjer og til mellombelysning i høy kulturer.  

Et firma oppgir at deres LED-armatur gir 2,4 µmol/W mens de beste HPSlampene gir 2,1. I beste fall en forskjell på 14 %. 

Nelson & Bugbee (4) viser at LED og HPS er like effektive.

De skriver også at virkningen av å tilpasse lysspekteret fra armaturene til Yield Photon Flux-kurven er overdrevet.( Se ramme til høyre)

Resultater 

Forsøksresultatene som ble presentert på LightSym 2012 spriker i flere retninger. Det er helt klart mange muligheter for å manipulere plantene med ulike bølgelengder og lysperioder. Vi kan påvirke bladenes form og utvikling, antall spalteåpninger og måten spalteåpningene fungere på. Dermed kan også plantenes produktivitet forbedres. Som nevnt varierer resultatene mye og fra planteslag til planteslag og det må mer forskning til før vi med sikkerhet kan gi gode anbefalinger.

Til laboratoriedyrking og i plantefabrikker som er vanlig i Asia, er LED et godt alternativ. I slike produksjoner er ikke vanlige høytrykknatriumlamper brukelige og LED gir bedre lysutbytte enn lysstoffrør som ellers brukes der.

For dyrking i veksthus ble det fra talerstolen på lyssymposiet i Nederland (2012) sagt at LED fremdeles ikke er noe kommersielt alternativ. Riktignok forbedres lysutbyttet hele tiden, men det er knapt nok bedre enn en HPS-pære. Vi ønsker mest mulig µmol/W. På utstillingen Hortifair i Nederland opplyser produsenter som Valoya og Phillips at LED kan levere 1,6 til 2 µmol/W. Vi vet at vanlige pærer kan levere 1,83 - 2,1 µmol/W. Nå (2015) gir de beste LEDaraturene 2,4 µmol s-1m-2 pr Watt

Så lenge det er fotosyntese og produsert plantemasse vi er på jakt etter, er det lite å hente, max 14%,  på å velge nye LEDarmaturer sammenlignet med nye 1000 W 400 V HPSarmaturer.

Har man gamle 400 W 230 Volts HPS armaturer, bør man hel klart oppgradere. Om det nye skal være LED eller HPS er først og fremst et økonomisk spørsmål. 

.Se også : http://www.vaxthusljus.se/

 

LED-armaturer koster mye. Faktisk kan prisen være 5 - 6 ganger så høy som en vanlig armatur. Argumentet fra produsentene er at du slipper å skifte pære og at armaturen har en levetid på 50 000 timer og at kostnaden over levetiden dermed blir akseptabel. De har et poeng med pæreskiftet, men hvor lenge er egentlig 50 000 timer? Jo, det avhenger av hvor mange timer du belyser i året. I en langdagskultur av potteplanter med 20 timers daglengde brenner lyset kanskje 4000 timer og da skal denne armaturen holde i 12,5 år. Nå (2014)  oppgir Phillips at deres armatur har en levetid på 25 000  timer og med lysutbytte innfor 90% av utgangspunktet. Da blir levetiden i praksis det halve og da må de økonomiske vurderingene ta hensyn til dette. Med den utviklingen vi ser i teknologien, vil vi ikke anbefale å investere hvis vi ikke får igjen pengene på 5 år i en kultur med høy brenntid pr år. 

 

Totale kostnader ved å belyse en m2 pr år:

Du kan endre tallene i de hvite feltene. Hvis du trykker F5 og oppdaterer, vil regnearket vises med utgangspunkt i standardtallene igjen. 

I tabellen over har vi ikke regnet at noen av armaturene gir redusert lysutbytte med årene. Alle lamper har redusert lysutbytte etter noen år, også LED vil tape seg noe. Det samme gjør HPS, men for disse øker lysutbyttet etter hvert pæreskift. Hvis en LED-armatur ikke kjøles tilstrekkelig vil levetiden forkortes og lysutbyttet avta raskere. 

Prøv det å endre prisen for å se om det kan bli lønnsomt med andre priser og betingelser! 


Artikler om LED fra forskningsmiljøene:

1 Tom Dueck, 2010:
 
2 Stina Månsson, 2010:
 
3 Sissel Torre, 2010:
 
 
5 Artikkel om finsk salatprodusent med LED og HPS i kombinasjon : http://www.hortidaily.com/article/1192/Finland-Grower-Esa-Tamsi-harvests-good-crop-with-hybrid-lighting--knowledge. Forsøket har pågått i en kultur (4 uker) og det er oppnådd 22 % energisparing og samme avling med litt mer kompakte salathoder. Det er gitt 35 W/m2 med LED men det er ikke opplyst hvor mye HPS-lyset er redusert. 
 
Siden er laget med støtte fra SLF